Nikolai Astrup Geelmuydens impresjonisme

Om den impresjonistiske perioden skriver kunsthistoriker Øystein Loge. i en utstillingskatalog fra 1991 : ” Det er den romantiske, stemningsladede landskapstradisjon i norsk kunst Geelmuyden fører videre. ” – ”En konkret, malerisk innflytelse finner jeg i ”Østmarka”. I dette sommerbildet hvor solen fanges opp og glitrer i lyse bjørketopper, og samtidig drukner og forsvinner i de tette, mørke granene. Her er det lyskontrastene som bærer uttrykket – et uttrykk som står for oss som så norsk og velkjent, fordi det bygger så konkret på det lysspillet vi kjenner fra en solrik dag i den norske blandings-skogen. I et annet sommerbilde, ” Geiterams”, reiser en mektig fjelltopp seg over et vann eller en fjord, som kan være vest-norsk eller nord-norsk; tittelen understreker noe allment norsk mer enn å vise til et bestemt sted” Her er det maleriske grepet ganske annerledes enn i ”Østmarka”. Klarheten og harmonien i den idylliske skildringen av fjellet, den nesten ornamentale fokuseringen på geiteramsen i forgrunnen knytter opplevelsen til Geelmuydens egen generasjon og nyromantikerne på 1970-tallet.” - ”At han vil knytte det romantiske landskapet til sin egen tids oppfatning kommer også til uttrykk i "Blå fjell” Her merker vi 60- og 70-tallets vilje til abstraksjon av naturmotivet, til å la naturformene fremstå som ren form. Fjellryggenes speiling i vannflaten blir et middel som tjener orden og formvilje”. -”Der ligger en tone av melankoli og nostalgi i Nikolai A. Geelmuydens folketomme naturbilder.

Se bildene